Husker du den følelsen av å få tilbake en skriftlig oppgave to uker etter innlevering? Jeg gjør det. Jeg kikket på karakteren, bladde litt nedover siden og la den i sekken. Ikke fordi jeg var lat, men fordi tilbakemeldingen kom på et tidspunkt da jeg ikke lenger husket hva jeg hadde tenkt da jeg skrev.

Det samme gjelder elevene våre i dag.

Forskning er tydelig på at rask tilbakemelding gir langt større læringsutbytte enn tilbakemelding som kommer uker senere. Men like viktig er det å la eleven selv oppdage hva som kan bli bedre – det er i den refleksjonsprosessen mye av den egentlige læringen skjer.

Her er en konkret metode jeg bruker i undervisningen som gir begge deler på én gang.

Slik gjør jeg det

Jeg bruker OneNote, der elevene skriver i sitt eget private område. Mens de skriver – gjerne i en økt på 20–30 minutter – går jeg gjennom tekstene deres og markerer enkelt med gult der jeg ser noe de bør se nærmere på.

Det er alt. Bare gult.

Eleven ser umiddelbart at noe lyser opp i teksten sin. Men jeg sier ikke hva det er. Det er meningen.

Eleven må stoppe, lese det merkede avsnittet og spørre seg selv: Hva er det her? Grammatikk? Ordvalg? Setningsstruktur? Staving? Den lille utforskningsprosessen – å oppdage noe selv fremfor å få det servert – gir mye mer læring enn en ferdig forklaring ville gjort.

Hvis eleven sitter helt fast, gir jeg et lite hint. Ikke svaret – bare et pek i riktig retning.

Hva elevene sier

Elevene liker å jobbe på denne måten. De sier selv at de opplever at de lærer, ikke bare at det er noe de må gjøre. Og den forskjellen er viktig.

Når tilbakemeldingen treffer dem mens de fortsatt er midt i tankeprosessen, har den et sted å lande.

Bruker du lignende metoder? Del gjerne i kommentarfeltet.